Hva skjer når pandemien kommer?

Hva er en pandemi?

Viruset som gir sesonginfluensa er i stadig endring. I de fleste tilfellene er endringene små fra år til år. Derfor er mange immune mot den vanlige influensaen som kommer hver høst. Men noen ganger oppstår et helt «nytt» influensavirus. Dette kan skje ved at virus hos mennesker blandes med virus hos dyr. Og det var det som skjedde med svineinfluensaen i Mexico.

Historisk sett vil det dannes et slik «nytt» virus ca tre ganger hvert hundre år. Det mest kjente på 1900-tallet var spanskesyken.

Ingen eller svært få i befolkingen har immunitet mot slike nye influensavirus. Langt flere blir derfor syke av slike nye virus. Om vinteren blir ofte rundt 5-10 prosent av befolkningen syke av sesonginfluensa. Ved pandemisk influensa forventer myndighetene i verste fall at halvparten av befolkningen vil bli smittet og at inntil 25 prosent vil bli syke og sengeliggende. Man ser ofte flere kritisk syke enn ved sesonginfluensa og et sterkere press på helsetjenesten. Ikke alle vil bli syke på én gang. Sykdommen kommer trolig i flere bølger over noen måneder. Hver enkelt person vil bare være syk en ukes tid.

Hva gjør helsemyndighetene?

De første meldingene om sykdommen som kom fra Mexico ga et bilde av en aggressiv influensasykdom med svært høy dødelighet. Heldigvis har sykdommen vist seg å være mindre farlig enn først antatt. Fortsatt har imidlertid helsetjenesten høy beredskap. Enkelte grupper, som personer med lungesykdommer, hjerteproblematikk, sukkersyke, ekstrem overvekt, gravide og eldre med redusert allmenntilstand vil være mer utsatt for alvorlig sykdom. Dette er et nytt virus som de fleste nordmenn ikke er immune mot, og vi mangler foreløpig også vaksine. Derfor kan vi også forvente at langt flere er syke på samme tid. Vi vet heller ikke om influensaviruset vil mutere og bli farligere. Det skjer noen ganger med nye influensavirus.

Vi ønsker at færrest mulig nordmenn skal utvikle sykdommen. Derfor har Norge inngått kontrakt med et firma for å være tidlig mottaker av influensavaksine. Vaksinen kommer ikke før til høsten fordi vaksineproduksjonen ikke kunne starte før viruset var kjent. Det er fortsatt uavklart når i høst vaksinasjonen kan starte. At det tar tid å teste og produsere vaksinen og at mange vil være syke før vaksinen kommer, er en skjebne Norge deler med de andre rike landene i verden. Vi har bestilt 9,4 millioner doser pandemivaksine. Vi arbeider i disse dager med å legge detaljerte planer for hvordan vaksineringen skal foregå.

Status og utfordringer i høst

Foreløpig er det relativt få som er blitt syke av den nye influensaen i Norge. Flesteparten av de som til nå har blitt syke har blitt smittet på reiser i utlandet, mens en mindre andel har blitt smittet i Norge av sine nærkontakter. Smitten vil komme til Norge uavhengig av hvilke tiltak vi iverksetter. Men vi kan påvirke spredningen og belastningen. Folk kan selv redusere risikoen for å bli smittet ved å unngå å bli hostet på og ved å vaske hendene ofte og alltid før man spiser. Syke kan bidra til å redusere spredningen ved å holde seg hjemme. Personer som er i risikogruppene for alvorlig sykdom, bør være særlig aktsomme mot å utsette seg for smitte, og bør være raske med å kontakte lege ved symptomer på influensa. Det er særlig viktig at disse får tilgang til influensamedisinen Tamiflu som kan gjøre sykdomsforløpet noe lettere og kortere. De som ikke er i risikogruppene har også tilbud om Tamiflu, men det er ikke avgjørende for å bli frisk.

I tillegg til utfordringen i å behandle de som blir alvorlig syke, er helsemyndighetene også opptatt av konsekvensene av at mange blir syke. På det mest intense, må vi forberede oss på opp mot 25 prosent samtidig sykefravær, inkludert det normale sykefraværet og at noen er hjemme med syke pårørende. Lokalt kan samtidig sykefravær blir enda høyere. DSB har anslått dette til 40%. Da blir det en utfordring å holde alle de nødvendige hjulene i gang i samfunnet. Norske helsemyndigheter har bedt fylkesmennene forsikre seg om at kommunene kan levere tjenester i en slik situasjon. Vi har også bedt alle departementer sikre at deres sektor er forberedt på en slik situasjon.

Vi må dessverre også regne med at nordmenn vil dø av den nye influensaen. Ved en vanlig sesonginfluensa dør 1000-1500 mennesker. Selv om vi regner med at den nye influensaen bare er moderat hard, så vil noen bli alvorlige syke. For de aller fleste vil likevel den såkalte svineinfluensaen virke som en ordinær influensa med feber, kroppsverk hoste, vond hals, hodepine, frysninger og tretthet. Og i likhet med vanlig sesonginfluensa vil sykdommen for de fleste gå over av seg selv etter noen dager i senga..

At denne sykdommen tross alt er moderat alvorlig, gjør også at de rådene norske myndigheter gir, er tilpasset situasjonen. Derfor fraråder vi ikke reiser til utlandet nå, selv om det er en risiko for å bli smittet. Vi ser heller ikke for oss å stenge sentrale samfunnsfunksjoner i større skala for å begrense smitten fremover. Tiltakene tilpasses den trusselen pandemien utgjør, og den er heldigvis moderat.

Agendakommentar i Dagbladet 23. juli 2009 av helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.