Hvem gjør hva ved en pandemisk influensa?

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD):

Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for hele helsesektoren og for samordning av tiltak og informasjonshåndtering i forhold til andre departementer. Det innebærer overordnet ansvar for beredskapsplanlegging, iverksetting og sentral koordinering av tiltak under en influensapandemi. Departementet kan delegere en eller flere av disse oppgavene.

Departementets håndtering av en pandemi vil skje i nært samarbeid med andre berørte departementer, Regjeringens kriseråd, Regjeringens krisestøtteenhet og underliggende etater.

Under departementet er det fag- og myndighetsorganer, som sammen med tjenestene lokalt og regionalt ivaretar operativ beredskap.

www.regjeringen.no/hod

Pandemikomiteen

Helse- og omsorgsdepartementet oppnevner den nasjonale rådgivende komité for beredskap mot pandemisk influensa, heretter kalt Pandemikomiteen, og utpeker komiteens medlemmer. Sekretariatet ligger ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Pandemikomiteen er et rådgivende organ for departementet ved forberedelsene før, under og etter utbrudd av pandemisk influensa. Arbeidsutvalget i Pandemikomiteen skal minst en gang årlig levere en rapport til departementet om behovet for å endre pandemiplanen på bakgrunn av siste års hendelser. Pandemikomiteen skal være høringsinstans for revisjon av planen. Ved truende pandemi skal Pandemikomiteen gi anbefalinger til departementet. Under en pandemi skal komiteen møtes når det er behov for oppdaterte anbefalinger. Pandemikomiteen er ikke en operativ enhet som sitter sammen under en pandemi. Formålet med Pandemikomiteen er også å etablere et godt samarbeid mellom aktørene som er departementets rådgivere ved en pandemi.

Pandemikomiteens medlemmer skal ikke informere offentligheten / mediene, men gi råd til de myndigheter som skal informere publikum og medier.

For å kunne gi helhetlige koordinerte råd til departementet har Pandemikomiteen slik sammensetning:

• Direktøren i Helsedirektoratet eller dennes stedfortreder (leder komiteen og kaller inn til møte),
• to medlemmer fra Helsedirektoratet,
• en fra Nasjonalt folkehelseinstitutt,
• en fra Statens helsetilsyn,
• en fra Statens legemiddelverk,
• en fra Mattilsynet,
• en fra hvert av de fem regionale helseforetakene,
• WHOs nasjonale influensasenter i Norge ved Nasjonalt folkehelseinstitutt,
• en fra Veterinærinstituttet,
• tre fra kommunehelsetjenesten og
• en fra Influensasenteret ved Universitetet i Bergen.

Blant komiteens medlemmer er medisinsk mikrobiologiske laboratorier, infeksjonsmedisinske avdelinger og universitetene samt dyrehelsemyndigheter representert. HOD og LMD er representert med observatør(er).

De to medlemmene fra Helsedirektoratet og det ene fra Nasjonalt folkehelseinstitutt er arbeidsutvalg for Pandemikomiteen som ledes av komiteens leder eller dennes stedfortreder. Representanten fra WHOs nasjonale influensasenter i Norge er fast rådgiver for arbeidsutvalget.

Pandemikomiteen kan søke råd i andre etater og sektorer som Forsvarets sanitet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, fylkesmennene og Kommunenes Sentralforbund.

Helsedirektoratet:

Helsedirektoratet har ansvar for å gi faglige råd til helse- og sosialtjenestene og til departementet, blant annet innenfor områdene helse- og sosialberedskap. Direktoratet forvalter lov om helsemessig og sosial beredskap og har etter smittevernloven ansvar for og vide fullmakter til å treffe tiltak for å håndtere en allmennfarlig smittsom sykdom, jf smittevernloven § 7-10.

Helsedirektoratet skal bidra til at helseforvaltningen opptrer koordinert overfor departementet og helsetjenestene ved pandemiberedskap. Oppgaven ivaretas gjennom nær dialog med involverte parter der man spiller på den kompetanse og den ansvars- og rollefordeling som gjelder innenfor helse- sosialsektoren. I henhold til delegert oppgavefordeling mellom departementet og direktoratet skal direktoratet være forberedt på å koordinere iverksetting av tiltak på vegne av helsemyndighetene når en krisesituasjon truer eller har inntruffet.

Hovedoppgaven er å sikre at befolkningen tilbys nødvendig helsehjelp, om nødvendig også i utlandet. I en krisesituasjon hvor det må iverksettes tiltak for å hindre utbrudd og spredning av smittsomme sykdommer, skjer krisehåndteringen i nært samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Direktoratet leder Pandemikomiteen og Helseberedskapsrådet som er et samarbeidsorgan mellom helsesektoren og Forsvaret for å samordne beredskapstiltak på de to sektorene.

www.helsedirektoratet.no

Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI):

Nasjonalt folkehelseinstitutt er nasjonalt smitteverninstitutt og nasjonal faginstans for smittevernberedskap jf smittevernloven § 7-9.

Instituttet skal overvåke den nasjonale og internasjonale epidemiologiske situasjonen og sikre nødvendig vaksineforsyning og forsvarlig vaksineberedskap. Folkehelseinstituttet skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner herunder helseforetakene, helsepersonell og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak.

Under en influensapandemi vil Nasjonalt folkehelseinstitutt primært rette rådgivningen mot sentrale etater, departementet og helsetjenesten.

Nasjonalt folkehelseinstitutt er ansvarlig for det nasjonale meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS), deltar i EUs meldingssystem for varsling av utbrudd av smittsomme sykdommer og er nasjonalt kontaktpunkt for smittevernfaglige saker/ varsling overfor Verdens helseorganisasjon (WHO). Sekretariat for Pandemikomiteen er lagt til instituttet.

www.fhi.no

Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket:

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med landets helse- og sosialtjeneste, jf § 1 i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten og § 2-7 i sosialtjenesteloven.

Etter smittevernloven § 7 - 10a skal Statens helsetilsyn ha det overordnede tilsynet med at den kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheten er i samsvar med lov og forskrift eller enkeltvedtak i loven. Helsetilsynet i fylket skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer og skal holde Statens helsetilsyn orientert om forholdene i fylket, jf smittevernloven § 7-4.

www.helsetilsynet.no

Fylkesmannen:

Fylkesmannen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer og skal holde Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn orientert om forholdene i fylket jf. smittevernloven § 7-4.

Fylkesmannen er Helsedirektoratets regionale ledd for iverksetting av tiltak etter smittevernloven og forvaltning av dette lovverket. Fylkesmannen administrerer også Helsetilsynet i fylket, som er faglig direkte underordnet Statens helsetilsyn.

Under en pandemisk influensa kan det være aktuelt å etablere fylkesmannens samordningsfunksjon etter " Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred". Særlig gjelder det dersom pandemien medfører alvorlige forstyrrelser for flere viktige samfunnsfunksjoner, som går utover det som regnes som normalbelastning i fredstid, og som krever felles krisehåndtering av flere ansvarlige instanser for å løse krisen.

www.fylkesmannen.no

Statens legemiddelverk (SLV):

Statens legemiddelverk (SLV) skal sørge for riktig bruk av effektive og sikre legemidler.

Statens legemiddelverk skal raskt kunne gi generelt eller spesielt godkjenningsfritak eller markedsføringstillatelse for spesielle vaksiner og antivirale medikamenter og sørge for kvalitetssikring av aktuelle produkter. Statens legemiddelverk vurderer kvalitet, preklinisk sikkerhet og effekt, samt klinisk sikkerhet og effekt av aktuelle legemidler og godkjenner indikasjoner for bruk. Legemiddelverket har også et forvaltningsansvar for apotek.

Prosedyrer for rask vurdering og godkjenning av aktører som skal håndtere legemidler eller anlegg der legemidler skal lagres, forvaltes av Legemiddelverket. Legemiddelverket overvåker forsyningsapparatet, har rutiner for å godkjenne midlertidige lagerlokaler i en krisesituasjon og kan godkjenne import på kort varsel.

www.legemiddelverket.no

Mattilsynet:

Mattilsynet er statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler. Mattilsynet skal blant annet bidra til å sikre forbrukerne helsemessig trygg mat og fremme folkehelse og dyrehelse.

Mattilsynet løser oppgavene gjennom å forvalte og veilede om regelverk, føre et risikobasert tilsyn, formidle informasjon og kunnskap, ha beredskap og gi faglige råd til departementene.

Mattilsynet er utøvende myndighet på dyrehelseområdet med ansvar for bekjempelse av dyresykdommer og beredskap mot slike.

Mattilsynet skal vedlikeholde beredskapsplan, herunder kriseinformasjonsplan, for egen etat. Denne skal være forankret i de styrende departementenes kriseplan.

www.mattilsynet.no

Veterinærinstituttet (VI):

Veterinærinstituttet (VI) er et nasjonalt forskningsinstitutt innen dyrehelse, fiskehelse og mattrygghet med uavhengig forvaltningsstøtte til departementer og myndigheter som primæroppgave. Beredskap, diagnostikk, overvåking, referansefunksjoner, rådgiving og risikovurderinger er de viktigste virksomhetsområdene.

www.vetinst.no

De regionale helseforetakene:

De fem regionale helseforetakene skal sørge for at spesialisthelsetjenester tilbys innenfor regionen, enten av helseforetak eller av andre tjenesteytere på bakgrunn av avtale med RHFet som har ”sørge for”ansvaret. Helseforetakene (HFene) har det operative ansvaret i beredskapsarbeidet. Ansvaret utøves på grunnlag av beredskapsplan utarbeidet etter lov om helsemessig og sosial beredskap og smittevernplan etter smittevernloven.
Spesialisthelsetjenestens ansvar under en pandemi vil i første rekke gjelde personer som trenger innleggelse i sykehus eller en annen institusjon eller har behov for ytelser fra poliklinikk, ambulansetjeneste eller akuttmedisinsk kommunikasjonssentral.

Under en pandemi vil spesialisthelsetjenestens rolle innen infeksjonsmedisin og medisinsk mikrobiologi spille en særlig viktig rolle, blant annet i å behandle et stort antall pasienter og for å analysere et stort antall mikrobiologiske prøver fra sykehus og fra primærhelsetjenesten. Spesialhelsetjenesten innen infeksjonsmedisin og medisinsk mikrobiologi skal dessuten fungere som rådgivere for spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Spesialisthelsetjenesten vil være en viktig samarbeidspartner for den kommunale helsetjenesten under en pandemi, både ut fra RHFenes ansvar for et større geografisk område og på bakgrunn av den spesialistkompetanse som finnes i annenlinjetjenesten. Likevel må det tas høyde for at en pandemi kan få konsekvenser for hele landet eller større deler av landet enn en region, slik at regional stat og sentrale myndigheter må kobles inn.

www.helse-sorost.no

www.helse-midt.no

www.helse-nord.no

www.helse-vest.no

Kommunene:

Kommunehelsetjenesten skal yte nødvendig kommunal helsetjeneste for alle som bor eller oppholder seg i kommunen, jf. kommunehelsetjenesteloven § 1–1.

Under en pandemi vil et stort ansvar ligge på kommunene som har ansvaret for å håndtere situasjonen lokalt. Ansvaret skal utøves på grunnlag av gjeldende regler, blant annet kommunens helse- og sosialberedskapsplan etter lov om helsemessig og sosial beredskap og smittevernplan etter smittevernloven. Kommunen har ansvar for at de som oppholder seg i kommunen sikres nødvendige forebyggende tiltak – herunder vaksinasjon, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie, jf. smittevernloven § 7–1. Kommunen eller den smittevernansvarlige kommunelegen skal ha oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen, gi råd og informasjon til befolkningen og gjennomføre forebyggingstiltak, som vaksinasjon, jf. smittevernloven §§ 7–1 og 7–2. For å ivareta sitt ansvar tilfredsstillende, må kommunene gi utstrakt publikumsinformasjon på dette området, og det må foreligge kommunale planer for dette.

Kommunestyret har vide fullmakter til å vedta tiltak om blant annet møteforbud, stengning av virksomheter og begrensning i kommunikasjoner når det er nødvendig for å forebygge allmennfarlig smittsom sykdom. I hastesaker kan kommunelegen utøve denne myndigheten.

Ved en pandemi kan det bli iverksatt tiltak som innebærer at kommunen må følge angitte retningslinjer eller følge opp på annen nærmere angitt måte. Eksempel på dette er prioriteringer i denne planens vedlegg C, jf smittevernloven § 7-10.

www.norge.no oversikt over norske kommuner

Verdens helseorganisasjon (WHO):

Verdens helseorganisasjon (WHO) har tre viktige oppgaver innen pandemiberedskapen:

Rådgivning: Gi medlemslandene råd om beredskap mot pandemisk influensa og en rekke råd om håndtering av sykdommen, herunder kasusdefinisjon.

Internasjonal overvåking: Ivareta internasjonal overvåking av influensa basert på en rekke kilder, inkluder landenes offisielle rapporter. Sentralt i dette arbeidet står blant annet de nasjonale influensasentrene, som har avtaler med WHO. Det norske senteret er ved Folkehelseinstituttet og deltar i Pandemikomiteen samt er fast rådgiver for komiteens arbeidsutvalg.
Sentralt i dette arbeidet står innsamling av influensastammer tidligst mulig under utbrudd og snarest mulig oversending av stammer til WHO Collaborating Centres samt ukentlig rapportering gjennom influensasesongen til WHO, Genève, om den epidemiologiske situasjon i landet. WHO anbefaler også hvilke virusstammer som skal inngå i en vaksine.

Formelle erklæringer og anbefalinger etter Det internasjonale helsereglementet (IHR): WHO vil erklære de ulike fasene og koordinere de internasjonale tiltakene. WHO vil særlig fastsette hvilke tiltak som eventuelt skal iverksettes for å hindre eller forsinke internasjonal spredning. WHO vil i denne sammenheng kommunisere med medlemslandene gjennom de nasjonale IHR fokalpunkter (i Norge: FHI). WHO legger stor vekt på et nærmere samarbeid med internasjonale organisasjoner på dyrehelsesiden.

www.who.int/en/

EU & Det europeiske senteret for sykdomsforebygging og kontroll (ECDC):

Den europeiske unions (EU) kompetanse innen folkehelse er hjemlet i Amsterdamtraktaten § 152, men ansvaret for helsetjenester ligger utelukkende i medlemslandene. EU-kommisjonen kan i henhold til beslutning 2119/98/EF be om at landene utveksler overvåkingsdata og opplysninger om tiltak de har tenkt å iverksette.

EUs regelverk om bekjempelse av dyresykdommer er en del av EØS-avtalen og skal derfor gjennomføres i norsk rett. Dette vil for eksempel gjelde for dyresykdommen aviær influensa, der norsk lovgivning og bekjempelsesstrategi vil være lik EUs. Norge tar også del i de felles meldesystemene EU har etablert, og i det øvrige samarbeidet på dyrehelsesiden som EUkommisjonen setter i verk. EU har lagt stor vekt på at bekjempelsesstrategiene på dyrehelsesiden skal samordnes med folkehelsesiden.

Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) vil bidra til overvåkingen, gi råd om beredskap, bidra til god kommunikasjon mellom medlemslandene og med Kommisjonen og WHO.

ECDC vil også bidra til samordning av faglige råd om smitteverntiltak. Felles overvåking av situasjonen i EØS-området vil ECDC gjøre gjennom det etablerte europeiske influensanettverket EISS (European Influenza Surveillance Scheme).

www.ecdc.europa.eu/

Se for øvrig Pandemiplanens kapittel 4 som gir en nærmere orientering om aktører, roller og ansvar under en pandemi..