Vaksine

Spm: Hvorfor vaksinere mot influensa A(H1N1)?

Svar: Det er to hovedgrunner for å tilby vaksine:

1. For å hindre at du blir syk av influensa og for å hindre alvorlige komplikasjoner hos mennesker med alvorlig underliggende sykdom eller kroniske lidelser (risikogrupper).
2. For å hindre at influensaviruset sprer seg videre til dine familiemedlemmer og andre nærkontakter.

• Anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Spm: Finnes det vaksine mot influensa A(H1N1)?

Svar: Ja. Pandemivaksinen som brukes i Norge heter Pandemrix. Vaksinen distribueres i flere forsendelser til hele landet. Dette avhenger av hvor mye vaksine som leveres fra produsenten.

• Vaksine mot ny influensa A H1N1 – Pandemivaksine - Statens legemiddelverk
• Anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Spm: Hvordan fremstilles pandemivaksinen?

Svar: Vaksinen fremstilles med en tradisjonell, godt utprøvd metode, ved virusdyrkning på egg. På forhånd har produsentene laget en såkalt modellvaksine, som er basert på et influensavirus som befolkningen mangler beskyttelse mot. For at pandemivaksinen raskt skal kunne godkjennes av legemiddelmyndighetene utfører produsenten kliniske utprøvninger med modellvaksinen for å dokumentere at vaksinen gir beskyttende effekt (immunrespons) og at den er sikker. Når pandemiviruset er kjent, produseres vaksinen på samme måte som modellvaksinen, bortsett fra at viruset i modellvaksinen er erstattet med pandemiviruset.

• Godkjenning av pandemivaksine – Statens legemiddelverk

Spm: Hvem har ansvar for innkjøp og distribusjon av vaksinen?

Svar: På oppdrag fra Helse-og omsorgsdepartementet (HOD) inngikk Folkehelseinstituttet i 2008 en avtale med produsenten GlaxoSmithKline (GSK) om levering av vaksine ved en eventuell pandemisk influensa. Totalt har Norge bestilt 9,4 millioner doser pandemivaksine.

Vaksinen vil bli distribuert av Folkehelseinstituttet til landets kommuner og helseforetak på samme måte som den årlige influensavaksinen til risikogrupper. Kommunene har ansvar for videre distribusjon og vaksinasjon til de som bor og oppholder seg i kommunene. Helseforetakene har ansvaret for vaksinasjon av sine ansatte og inneliggende pasienter.

Spm: Hvem får vaksinen og hvem vil få tilbud om vaksinen først?

Svar: Det er personer med risiko for å utvikle alvorlig sykdomsforløp ved influensasykdom som blir vaksinert først, sammen med helsepersonell. Deretter vil den generelle befolkningen få tilbud om vaksine. Når man starter vaksinering i den generelle befolkningen, vil de yngste bli anbefalt å få vaksine først.

• Anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Spørsmål: Hvorfor blir ikke friske eldre over 65 år prioritert for vaksinering?

Svar: Da det ikke er nok vaksine til alle i første omgang, må myndighetene gjøre prioriteringer ut i fra den kunnskapen vi til enhver sitter med. Ved vanlig sesonginfluensa er det slik at personer over 65 år har økt risiko for å utvikle komplikasjoner ved influensasykdom og dermed oppfordres til å vaksinere seg. Det nye pandemiviruset (influensa A H1N1) viser seg derimot å først og fremst ramme yngre personer, også tidligere helt friske. Vi tror dette kan ha sammenheng med at eldre personer har noe beskyttelse mot pandemiviruset fordi et lignende virus sirkulerte i verden i første halvdel av 1900-tallet. Det kan også være slik at det er egenskaper ved det nye viruset som gjør at det i større grad rammer yngre enn eldre mennesker.

Per 4. november har bare 6 prosent av de som er lagt inn i norske sykehus vært personer over 65 år. Eldre over 65 år som tilhører en av risikogruppene ved at de har for eksempel diabetes, kronisk hjertesykdom (eller en av de andre risikofaktorene), prioriteres for vaksine etter at de under 65 år har fått vaksine, men før den generelle befolkningen.

• Anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Spm: Bør alle ta imot tilbudet om vaksinasjon?

Svar: Selv om risikoen for alvorlig sykdom og død er liten, og er lavere enn hos de definerte risikogruppene, anbefales det den generelle befolkningen å ta vaksinen. Ca 30 % av dem som har blitt alvorlig syke i USA, Australia og New Zealand har ikke hatt kjent risiko for alvorlig sykdom. Det er også tilfelle i Norge til nå. Utprøvinger og erfaringer med den aktuelle vaksinen Pandemrix gir ingen holdepunkter for økt risiko for alvorlige komplikasjoner sammenliknet med vanlig sesonginfluensavaksine. Helsemyndighetene anbefaler derfor at også friske personer over 6 mnd. tar vaksinen, og gis tilbud om denne etter at alle i risikogruppene har fått tilbud. Som ved annen vaksinasjon i Norge er dette et frivillig tilbud.

• Anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Spm: Jeg har god helse, bør jeg vaksinere meg?

Svar: Helsemyndighetene har fredag 23. oktober bestemt seg for å anbefale vaksine til alle over 6 måneders alder etter at risikogruppene har fått vaksine. Selv om risikoen for alvorlig sykdom og død er liten, og er lavere enn hos de definerte risikogruppene, anbefales det den generelle befolkningen å ta vaksinen. Ca 30 prosent av dem som har blitt alvorlig syke i USA, Australia og New Zealand har ikke hatt kjent risiko for alvorlig sykdom. Det er også tilfelle i Norge til nå.

Spm: Kan vaksine mot vanlig sesonginfluensa og ny influensa A(H1N1) settes samtidig?

Svar: For personer der vaksinasjon med sesonginfluensavaksine og pandemisk influensavaksine sammenfaller i tid, kan disse to vaksinene settes samtidig, men da i hver sin arm. Pandemrix bør ikke gis samtidig med noen andre vaksiner enn sesonginfluensavaksine.

Spm: Må alle vaksineres der de er folkeregistrert? Hva med ukependlere, studenter og andre som oppholder seg i en annen kommune?

Svar: Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Dette gjelder også for anbefalt vaksinasjonsprogram.

Forskriften om nasjonalt vaksinasjonsprogram finnes her: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20091002-1229.html

Spm: Vil norske statsborgere som bor/oppholder seg i utlandet bli tilbudt vaksine?

Svar: Vaksiner og antivirale legemidler (som Tamiflu) fra de norske beredskapslagrene kan ikke sendes utenlands. Nordmenn i utlandet må følge anbefalinger fra lokale helsemyndigheter og forholde seg til lokal helsetjeneste, eventuelt formidlet gjennom reiseforsikringsselskapet. I tillegg vil norske helsemyndigheter informere nordmenn i utlandet gjennom Internett.

Spm: Vil utenlandske statsborgere som bor/oppholder seg i Norge bli tilbudt vaksine?

Svar: Ja, de som bor og oppholder seg i Norge over en lengre periode (lang nok til å følge riktig vaksinasjonsprogram) vil kunne få tilbud om vaksinen.

Spm: Mange har fastlege utenfor sin bostedskommune. Hvor skal man henvende seg for vaksinering, i hjemkommunen eller hos sin fastlege uavhengig av kommunetilhørighet?

Svar: Dette vil være helt avhengig av hvilket tilbud kommunen har og i hvor stor grad fastlegene er blitt involvert i arbeidet med vaksinasjoner. Mange fastleger vaksinerer personer i risikogruppene, mens resten av befolkningen i hovedsak får tilbud om vaksinasjon i sin bostedskommune.

Se nærmere her: Oversikt over vaksinasjonssteder i kommunene

Spm: Dersom man allerede har vært syk med influensa, behøver man da vaksineres?

Svar: Gjennomgått sykdom forårsaket av ny influensa A(H1N1) kan gi beskyttende immunitet, mens annen influensa/influensaliknende sykdom ikke vil gi immunitet. I og med at de fleste ikke vil vite sikkert hvilket influensavirus som har gitt sykdom, eller om sykdommen skyldes andre virus eller annen smitte, er det sikreste å ta vaksinen hvis man ønsker å beskytte seg. Det er ikke farlig å ta vaksinen selv om man allerede har hatt ny influensa A(H1N1).

Spm: Er pandemivaksinen trygg?

Svar: Alle legemidler som har effekt kan gi bivirkninger. Sammenlignet med vanlig sesonginfluensavaksine kan man etter vaksinasjon med pandemivaksinen Pandemrix forvente noe kraftigere reaksjon på injeksjonsstedet, og andre vanlige bivirkninger, som går raskt over. Pandemrix er godkjent i hele Europa basert på en vurdering av dokumentasjon av vaksinens effekt og sikkerhet etter modellvaksinekonseptet. Det betyr at modellvaksinen er testet ut på ca 5 000 personer i kliniske forsøk. I modellvaksinen er det brukt en stamme av et annet influensavirus, H5N1 fugleinfluensa. Erfaring fra årlig skifte av virusstammer i sesonginfluensavaksiner gjennom flere tiår, og fra utvikling av pandemivaksiner, tilsier at en endring av virusstammen til den nye influensaen A(H1N1) ikke i vesentlig grad vil endre sikkerheten og effekten av vaksinen. Eventuelle sjeldne bivirkninger kan bare oppdages ved alminnelig bruk av vaksinen i store befolkningsgrupper, og et omfattende system for å fange opp dette er etablert nasjonalt og internasjonalt.

Spm: Hvor god beskyttelse mot den nye influensaen gir vaksinene (Pandemrix)?

Svar: Etter en dose får over 95 prosent av de vaksinerte under 60 år beskyttende nivå av antistoffer mot influensa. Hos eldre er effekten litt dårligere, men også blant dem får nesten 90 prosent beskyttende antistoffer.

Spm: Hvilke bivirkninger har vaksinen?

Svar: Som ved all annen vaksinasjon kan det oppstå bivirkninger. Sikkerhetsvurderinger av modellvaksinen (se spm: Hvordan fremstilles pandemivaksinen?) viser at vanlige bivirkninger er hodepine, tretthet, smerter, rødhet og hevelse ved innstikkstedet, feber, ømme muskler og leddsmerter, influensalignende symptomer og hovne lymfekjertler. Disse forsvinner normalt i løpet av 1-2 dager. Dataene tyder på at bivirkninger forekommer noe hyppigere etter vaksinasjon med pandemivaksinen enn etter vanlig sesonginfluensavaksinasjon.

Spm: Hvor kan jeg melde inn bivirkninger av vaksinen?

Svar: I Norge kan foreløpig ikke pasienter melde bivirkninger til myndighetene. Derfor må pasienter må melde bivirkninger etter vaksinasjon til lege.

Spm: Hvem kan ikke ta vaksinen?

Svar: Dersom man tidligere har hatt kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen, eller alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine, bør man ikke vaksineres. Selv om det foreligger medisinske grunner for ikke å ta vaksinen (kontraindikasjoner), kan det likevel i visse tilfeller være behov for å vurdere vaksinasjon også for noen av disse. Hvis pandemien blir alvorlig og smittefaren betydelig, kan vaksinasjon innebære en mindre risiko enn det å være uvaksinert. Dersom en person ikke kan vaksineres, er det viktig å beskytte mot smitte for eksempel ved at personer som er nærkontakter tar vaksinen. Det er vanlig å utsette vaksinasjon ved akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C.

Spm: Kan man ta vaksinen Pandemrix dersom man er allergisk mot egg?

Svar: Denne vaksinen er dyrket på egg og det må derfor utvises forsiktighet hos de som har eggallergi. Personer som har hatt alvorlige straksallergiske reaksjoner (anafylaktisk sjokk) på egg bør avstå fra å få vaksinen. For personer med mild eggallergi kan det være aktuelt at vaksinen settes under utvidet beredskap. Dersom en person ikke kan vaksineres, er det viktig å beskytte mot smitte for eksempel ved at personer som er nærkontakter tar vaksinen. De som tidligere har hatt andre alvorlige eller livstruende allergiske reaksjoner bør gjøre helsepersonell oppmerksom på dette før vaksinasjon.

• Eggallergi og vaksine mot influensa A(H1N1)

• Vaksine til egg-allergikere kommer

Spm: Jeg har fiskeallergi. Kan jeg ta vaksinen i og med at innholdsstoffet skvalen er utvunnet fra hai?

Svar: Skvalen er en naturlig olje som finnes i alle planter og dyr, også i mennesker hvor det dannes i leveren og sirkulerer i hele kroppen. Vi får i oss skvalen gjennom kosten, blant annet olivenolje. Kjent fiskeallergi er derfor ingen kontraindikasjon.

• Mer informasjon om skvalen i vaksiner

Spm: Kan vaksinen gis til personer med nedsatt immunforsvar?

Svar: Ja, vaksinen er i likhet med vanlig vaksine mot sesonginfluensa ikke-levende. Det er ikke farlig å gi den til personer med nedsatt immunforsvar, men den beskyttende effekten kan, som ved andre vaksiner, bli dårligere hos disse. De vil derfor trenge to doser av denne vaksinen.

Spm: Må man være frisk for å ta vaksinen?

Svar: Dersom du har en alvorlig infeksjon med høy feber (over 38 °C) vil vaksinasjonen vanligvis bli utsatt til du føler deg bedre. En lettere infeksjon som en forkjølelse bør ikke være noe problem, men legen din vil vurdere om du kan vaksineres med Pandemrix.

• Pakningsvedlegget for pandemrix

• Preparatomtale Pandemrix

Spm.: Er det thiomersal i vaksinen?

Svar: Ja. Denne vaksinen inneholder konserveringsmiddelet thiomersal, en kvikksølvforbindelse som har bakteriedrepende effekt. Dette er helt nødvendig for å hindre bakterievekst ettersom vaksinen leveres i flerdoseglass. Det er gjort grundige risikovurderinger av thiomersaltilsetningen, som har vært benyttet i vaksiner i over 70 år. Disse undersøkelsene viser at thiomersal ikke medfører noen helseskade.

Spm: Inneholder vaksinen levende virus?

Svar: Nei. Vaksinen inneholder ikke levende virus. Den kan derfor ikke gi influensasykdom eller andre infeksjoner.

Spm: Jeg prøver å bli gravid, men er usikker om jeg er det fordi det er for tidlig å ta graviditetstest. Bør jeg vaksinere meg?

Svar: Planlegging av graviditet i seg selv er ikke en kontraindikasjon mot å ta vaksinen. De som planlegger å bli gravide og de som kanskje er gravide (men i en så tidlig fase at det ikke slår ut på graviditetstest enda) kan ta vaksinen. Det finnes ingen holdepunkter for at dette kan ha skadelige virkninger når det gjelder fruktbarhet eller fosterutvikling.

Spm: Kan ammende vaksineres?

Svar: Ja. Vaksinen kan gis til ammende.

Spm: Beskytter jeg barnet mitt dersom jeg vaksinerer meg når jeg ammer?

Svar: Det finnes studier som viser at spedbarn som ammes kan få en viss beskyttelse ved at deres mødre influensavaksineres. De minste barna kan indirekte beskyttes ved at familiemedlemmer og andre nærkontakter vaksineres. Vaksinerte vil ha mindre risiko for å bli syke og på den måten reduseres risikoen for å smitte barna. Dersom barn ikke vaksineres, vil de få en beskyttelse ved at nærkontakter er vaksinert.

Spm: Bør gravide vaksineres?

Svar: Gravide har høyere risiko for komplikasjoner ved influensasykdom, og både mor og foster kan beskyttes ved vaksinasjon. Gravide i andre og tredje trimester anbefales å ta vaksine mot den nye influensaen. for å redusere smitterisiko til gravide i første trimester (som ikke anbefales vaksine) vil husstandsmedlemmer og andre nærkontakter til den gravide tilbys vaksine etter at risikogruppene har fått tilbud.

• Anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)
• Informasjon om gravide og vaksinasjon mot ny influensa A(H1N1)

Spm: Kan små barn få vaksinen?

Svar: Barn over 6 måneder kan vaksineres.

Sp: Hvordan skal pandemivaksineringen innpasses i barnevaksinasjonsprogrammet?

Svar: Som hovedregel anbefales det 1 uke mellom pandemivaksinen og andre vaksiner.

Etter MMR-vaksine (dersom denne er satt først) kan det være fornuftig å la det gå to uker før pandemivaksine gis. Dette er fordi en del barn får feber i annen uke etter MMR. Imidlertid må dette vurderes i forhold til utbruddssituasjonen – det kan være aktuelt å velge kortere intervaller der det virkelig haster å vaksinere mot pandemisk influensa.

Spm: Dersom jeg vaksineres med vanlig sesonginfluensavaksine, beskytter denne også mot ny influensa A(H1N1)?

Svar: Nei, dette er helt ulike virus.

Spm: Trenger jeg både vaksine mot vanlig sesonginfluensa og ny influensa A(H1N1)?

Svar: Man kan bli anbefalt å ta begge influensavaksinene denne høsten og vinteren. Den vanlige vaksinen mot sesonginfluensa kommer som normalt i september/oktober og risikogruppene vil bli anbefalt å ta denne som tidligere år. Pandemivaksinen er ingen erstatning for denne.

Spm: Hvor kan jeg få vaksinen?

Svar: Vaksinasjon mot ny influensa A(H1N1) vil bli organisert gjennom kommunene. Kommunene lokalt avgjør hvem som skal stå for vaksinasjonen og hvordan dette gjennomføres lokalt. Har du spørsmål om vaksinering der du bor ta kontakt med din kommune.

• Kommuneoversikt

Spm: Hva koster vaksinen?

Svar: Prisen på å få satt vaksinen vil variere fra kommune til kommune. Det gjelder også for barn. Egenbetalingen inngår ikke i frikort-ordningen (blåreseptordningen og egenandelstak 1).

• Pandemivaskinering i kommunal regi

Spm: Hvor mange doser trenger jeg for å oppnå beskyttelse?

Svar: For de fleste voksne og barn anbefales én enkeltdose. Tidligere anbefaling har vært å gi to doser Pandemrix til barn under 10 år. Det er nå anslått at én enkelt vaksinedose av Pandemrix kan gi tilstrekkelig beskyttelse mot ny influensa A(H1N1). Det anbefales fortsatt to doser til voksne og barn med svekket immunforsvar. Det skal gå minst tre uker mellom de to vaksinedosene.

Det er ennå usikkert om det vil være behov for en dose til for å oppnå langvarig beskyttelse. Helsemyndighetene vil gå ut med informasjon dersom det blir nødvendig å anbefale to doser.

• Én dose Pandemrix tilstrekkelig for de fleste barn og voksne

Spm: Hvordan settes vaksinen?

Svar: Vaksinen gis med sprøyte i overarmen.

Spm: Hvor lenge beskytter vaksinen?

Svar: Vi har foreløpig ikke data for langtidsbeskyttelsen av pandemivaksinen, men studier er i gang for å avklare dette.

Spm: Hvor lang tid tar det før vaksinen begynner å virke?

Svar: Effekten av vaksinen kommer gradvis. Erfaring fra andre influensavaksiner viser effekt etter en til to uker. Målinger av denne vaksinen har vist så høye nivåer av antistoffer etter tre uker at vi regner med at det da beskytter mot den nye influensaen.

Spm: Kan privatpersoner, helsepersonell eller bedrifter kjøpe vaksine på apotek/ fra Folkehelseinstituttet?

Svar: Nei. Vaksinen distribueres bare gjennom kommuner og helseforetak.

Spm: Vil vaksinasjon bli registrert?

Svar: Det er planlagt at alle vaksinasjoner med pandemivaksinen vil bli registrert i det nasjonale vaksinasjonsregisteret, SYSVAK. Dette vil gjelde vaksinasjon av både barn og voksne. Registrering er viktig for å holde oversikt over hvem som er vaksinert, hvor mange doser hver enkelt har fått, og for å kunne følge opp og ivareta eventuelle prioriterte grupper for vaksinasjon. Registrering er også viktig for å kunne følge opp eventuelle bivirkninger av vaksinen.

• Vaksinasjonsregistrering PANVAK