Transparent gif
Søk
Til forsiden
Bakgrunnsstripe

Transparent gif Pandemi:
Transparent gif
Transparent gif
Transparent gif
Transparent gif
Pil
Pil
Pil
Pil
Pil
Pil
Transparent gif
Transparent gif

Pandemi

Pleie av influensasyke i hjemmet

Under influensasesongen hver vinter vil mange husstander oppleve at en eller flere personer får influensa og pleies hjemme av andre. Folkehelseinstituttet gir her råd om hvordan slik pleie kan skje best mulig for den syke og med minst mulig risiko for at andre blir smittet. Disse rådene kan også benyttes ved den nye influensa A(H1N1) - svineinfluensa.

Hvordan skal man ta vare på den syke?

  • Sørg for at den syke får hvile og nok drikke.
  • Smerter og feber kan dempes med paracetamol (Paracet, Paracetamol, Panodil, Pamol eller Pinex).
  • Acetylsalisylsyre (Albyl-E, Aspirin, Dispril eller Globoid) skal ikke gis til barn og unge med influensa (fare for Reyes syndrom).

Behandling av ny influensa

Tamiflu er et legemiddel til behandling av de som har blitt syke med sannsynlig influensa (H1N1). Behandling med Tamiflu kan forkorte sykdomsperioden og mildne sykdomsforløpet. Behandlingen bør starte så tidlig som mulig etter du har blitt syk (helst innen 48 timer). Ved alvorlig sykdom anbefales det å starte behandling med Tamiflu, også senere i sykdomsforløpet.

Fra og med 5. november 2009 har helsemyndighetene bestemt at antivirale legemidler mot pandemisk influensa kan kjøpes på landets apotek. Man må fylle ut et skjema og apotekenes farmasøyter fyller ut resepten og ekspederer kunden. Pasienten må betale en egenandel på til sammen 70 kroner for en behandlingskur.

Når bør lege kontaktes?

Hvis den som er syk er gravid, eller i en av risikogruppene for å utvikle alvorlig sykdom eller få andre komplikasjoner i forbindelse med influensa, ring fastlege eller legevakt for å få nødvendig behandling og oppfølging.

Kontakt alltid lege hvis tilstanden til den/de som er syke forverrer seg. Ring lege straks dersom den syke:

  • har tegn på å være dehydrert/uttørret, som tørrhet i munnen og særlig sparsom vannlating
  • kaster opp og har problemer med å holde på drikke slik at det er fare for uttørring

Ring 113 dersom den syke:

  • har tungt for å puste eller har smerter i brystet
  • har fiolett eller blålig farge på leppene
  • får anfall med kramper
  • ikke reagerer som normalt eller virker forvirret

Influensasyke med sterke symptomer, særlig de som tilhører en risikogruppe for komplikasjoner, bør ha tilsyn. Som ved annen sykdom som kan forverre seg raskt, er det nødvendig å ha kontakt med den syke også i løpet av natten.

Hvordan smitter influensa?

Influensa smitter ved kontakt mellom mennesker. Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker.

Influensaviruset finnes i luftveiene. Smittefaren er derfor størst dersom den syke hoster eller nyser rett på en annen person.

Den syke kan også få viruset på hendene. Viruset kan så overføres fra hendene til gjenstander (dørhåndtak mv) der det kan leve et par timer. Andre kan få viruset på sine hender og føre det inn i nese eller munn. Sjansen for å bli smittet på denne måten er liten.

Hvordan redusere risikoen for smitte til andre personer i hjemmet?

Begrens antall personer som har kontakt med den som er syk, for eksempel ved at kun én i hjemmet utfører oppgavene med omsorg og pleie av den syke. Unngå besøk til den syke.

Begrens hvilke rom den syke oppholder seg på, for eksempel eget soverom og eget bad hvis mulig. Hold døren til rommet lukket.

God håndhygiene er viktig for alle som er i hjemmet. Vask hyppig hendene med såpe og vann eller desinfiser hendene med desinfeksjonssprit. Hver person i hjemmet bør bruke eget personlig håndkle til å tørke hendene etter vask.

Også den syke bør hjelpes til å ha god håndhygiene. Har man desinfeksjonssprit, kan denne stå lett tilgjengelig ved sengen.

Den syke bør bruke papirlommetørklær ved hosting og nysing. Ha en plastpose ved sengen som den syke kan kaste brukte papirlommetørklær direkte i.

Munnbind kan brukes av de som hjelper og har nær kontakt med den syke. Bruk engangs munnbind når du er nær (mindre enn en meter) den syke og ta det av og kast det direkte i søppelpose hver gang du går ut av rommet. Vask eller desinfiser hendene straks munnbindet er tatt av.

Den syke kan bruke munnbind i situasjoner der flere kan komme i nær kontakt, for eksempel om man må oppholde seg med andre utenfor soverommet eller må ut av hjemmet mens man er syk.

Slik tas munnbindet på:
Slik tas munnbind på

  1. Plasser munnbindet over nese, munn og hake.
  2. Tilpass metallbøylen over neserygg slik at munnbindet sitter godt.
  3. Fest båndene (eller strikken) bak hodet.
  4. Juster munnbindet så det sitter godt rundt nese og over haka.

Slik tas munnbindet av:

  1. Berør ikke selve munnbindet, bare båndene (strikken) bak hodet.
  2. Løsne det nederste festebåndet først, deretter det øverste.
  3. Fjerne munnbindet fra ansiktet mens du holder i båndene.
  4. Kast munnbindet i søppelbøtta uten å ta på det.
  5. Vask (eller desinfiser) hendene.

Brukte munnbind skal ikke brukes om igjen. Det kan øke risikoen for smitte.

Slik tas munnbindet av

Munnbind kastes etter bruk

Rutine for rengjøring, tøyvask og avfall

Kast brukte papirlommetørklær, munnbind og annet avfall som er brukt av eller hos den syke. Vask eller desinfiser hendene straks avfallet er kastet.

Vask regelmessig nattbord og andre flater rundt den syke, samt badet som den syke bruker.

Tekstiler brukt av den syke behøver ikke vaskes separat, men bør være nyvasket før de brukes av andre. Vask eller desinfiser hendene rett etter håndtering av brukte tekstiler.

Kopper, glass og bestikk brukt av den syke behøver ikke vaskes separat, men bør ikke brukes av andre før det er vasket opp.

[Publisert: 04.05.2009]      [Sist endret: 07.12.2009]


Skriv ut denne artikkelen Skriv ut denne artikkelen

Tips en venn Tips en venn
Se også



Se også andre nettsteder




 
Transparent gif

www.pandemi.no er helsemyndighetenes nettsted om pandemisk influensa i Norge.
Sidene oppdateres av Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.